Fekk oppgåve i klassen å lage ein banner til Fjellsportfestivalen:
mandag 26. januar 2009
torsdag 8. januar 2009
Portefolio - Lyd/film
Læreplanmål:
- "Planlegge, gjennomføre og vurdere produksjoner i tekst, bilde, lyd og kombinasjoner av disse i ulike formater og til ulike medier."
- "Bruke ulike former for fortellerteknikk og dramaturgi i egne tekst-, bilde- og lydproduksjoner og kombinasjoner av disse, og begrunne valgene."
Ettersom me skal til London i mars, treng me jo pengar. Derfor valgte me å bli med i eit par konkurransar for kanskje å vinne og få noko ekstra pengar til turen. Eg, Stine Mari, Sigrid og Siri Ann blei med i ein Axe-konkurranse. Etter mykje fram og tilbake med idear, falt me på den som me berre hadde tulla med heile tiden.
Synopsis:
Bondegut kjem att frå butikken med handleposar. Stoppar for å gje kyrne sine mjøl. Blir frustrert fordi at dei ikkje vil komme, leitar derfor i handleposane etter Axe-spray. Finn den og sprayer seg sjølv. Blir glad for at kyrne kjem til han, men får til slutt panikk når bondekona på nabogarden kjem køyrande etter han med traktor.
Etter at me fann ideen, gjekk alt veldig fort og lett: me lasta ned programmet Celtx som gjer oss mulegheita til å lage manus/synopsis/karakteristikk av roller/storyboard osv på macen. Me ringte folk for å få dei til å vere bondeguten vår, og til slutt fann me heldigvis ein. Ingenting kunne gå gale når me hadde både skodespelar óg ferdig storyboard (etter litt diskusjonar fram og tilbake, vart me faktisk fort ferdig med den også...)! Det var sjølvsagt før bondeguten vår ringte og sa at han ikkje kunne vere med likevel. Det var jo for godt til å vere sant... Heldigivs fann me vår reddande engel i Gilde-dress i siste liten; no var det berre véret som ødela for oss, det hadde høljeregna i dagevis. Flaks for oss var det noko lunde opphaldsvér akkurat når me skulle filme. Alt gjekk egentleg veldig fint, tatt i betraktning at kyrne var lite samarbeidsvillige på slutten. Sjølvsagt byrja det å høljeregne også, men då var me heldigvis omtrent ferdige.
I redigeringa hadde først og fremst problem med å få lagt innpå filmen, pga at det kamera me hadde er nermast frå steinalderen. Då me fekk innpå filmen fann me òg ut at me måtte gjere om kyra-scenene. Dette var jo lettare sagt enn gjort, ettersom skodespelaren vår ikkje hadde anledning fordi han var på jobb. Derfor tok me saken i eigne hender, kledde ut Siri Ann som mann og lot ho vere bondeguten vår. Utruleg(!) nok, kunne ein ikkje sjå forskjell på kamera. Einaste problemet denne gongen, var at véret var kjempefint. Men det gjekk bra, scenene blei gjort med meir samarbeidsvillige kyr, og resten av redigeringa gjekk ganske smertefritt.
I tillegg, ettersom me ikkje har noko snakking i filmen, måtte me jo fokusere på lyden. Derfor har me skrudd opp litt på alle lydane, samt lagt inn humormusikk der kyrne springer etter bonden, for å understreke at det er poenget i filmen. Lyd og musikk er veldig viktig i film, spesielt der det ikkje er noko snakking.
Vurdering:
Filmen og ideen i seg sjølv syns eg er både bra og morsom. Einaste eg ikkje likar, er sjølve kvaliteten på filmen, noko som ikkje heilt og holdent kan skyldast på produsentane, ettersom kameraet var ganske gammalt og ikkje heilt i lodd. Derfor, og med heftige vérforandringar midt inni, vart det jo ikkje heilt hundre prosent. Men me har lært veldig mykje om korleis det er å filme ute med sol/lys/vér til hjelp og mindre til hjelp, korleis det er å filme med dyr i hovudrolla og kor viktig samarbeid og storyboard er. Og ikkje minst hadde me det kjempemorsot under heile prosessen!
onsdag 7. januar 2009
Portefolio - Tekst
Av: Heidi Kvamme 2MK
Bildetekst: Mona Bolstad Pedersen (biletet) meiner ho og andre på Skjolden kan føle seg tryggare når tunellen åpnar i juli 2010.
Lokalbefolkninga føler seg tryggare
I årevis har lokalbefolkninga vore redd for å køyre vegen frå Skjolden til Luster. Likevel syns Mona Bolstad Pedersen at tunellen kunne ha vore lenger.
Rassikrinings-tunellen i Gullringen gjer at lokalbefolkninga på Skjolden føler seg tryggare. – Klart eg har vore redd for å køyre gjennom Gullringen, og ein har jo hjerte i halsen til borna er trygt heimkomne frå skulen, seier Mona Bolstad Pedersen, busatt på Skjolden. Ho har ein son som må ta buss fram og tilbake frå ungdomsskulen kvar dag. – Mamma hadde jo faktisk òg samme redsla for meg då ho sendte meg på skulen for 40 år sidan, fortsetter ho.
Mykje steinsprang
- Eigentleg har det ikkje vore vesentleg mykje store ras, det har vore meir steinsprang. Eg vart faktisk sjølv roka ein gong for nokre år sidan då eg skulle på jobb, då eg runda svingen sto steinspruten, seier ho vidare. Heldigvis gjekk det bra den gongen og ingen vart skadde. Det har rett som det er vore både små og store steinar liggjande i vegen. Og grunna dette har vegen i Gullringen ofte vore stengt. Det har faktisk òg hendt at folk har fått stein i frontruta når dei har køyrt forbi ulukkes-vegen.
Burde ha komme tidlegare
Pedersen syns det er voldsomt positivt at tunellen kjem. Det kjem til å bli bedre for både heile Indre Sogn og turisttrafikken om sommarane. Likevel syns ho at den burde ha komme lenge før. – Det er jo dette med byråkrati og pengemangel, då, seier ho. Samstundes syns ho at den 1,1 km lange tunellen burde ha vore lenger og omslutta enda ein rasstad 1-2 km lenger inne i Havella. – Der går det nemleg ras òg. Riktig nok går det sjeldan der, men når det først går eit ras, går det verkeleg til gangs, avsluttar ho.
Læreplanmål:
Tidleg i haust fekk me i oppgåve å skrive ein nyheitsartikkel/reportasje om noko i nærmiljøet.
Denne underartikkelen tilhøyrer avissaka Siri Ann Skagen skreiv om Gullringen i haust. Ettersom me fekk jobbe saman to og to, fann eg og Siri Ann ut at me kunne slå oss saman og gjere ei sak litt større ved å lage både ei hovudsak og undersak. Derfor valgte me å skrive om den kommande tunellen i Gullringen mellom Skjolden og Luster, óg vinkle undersaka på lokalbefolkningen om kva dei syns om dette.
Først starta me med å ringje rundt til aktuelle personar. Dette viste seg å bli litt komplisert, ettersom me blei henvist til nye personar heile tiden, men det gjekk bra og me fekk møte med fleire folk me skulle intervjue dei neste dagane.
Først møtte me opp i Gullringen og intervjua nokre som arbeida med å renske rasstaden, deretter, seinare på dagen, snakka me med Mona Bolstad Pedersen om korleis det blandt anna er å vere mor som har barn som pendlar forbi rasstaden kvar dag. Nokre dagar etterpå fekk me eit (kort) intervju med Susanne Svardal, prosjektleiar for Gullring-tunellen.
Etter dette byrja me å skrive kvar vår sak og hjalp kvarandre litt på veg. Etterpå plukka eg ut det bilde eg syns passa best til saka mi, skreiv undertekst og leverte inn oppgåva.
Vudering:
Er generelt fornøgd med saka, spesielt tatt i betrakting at journalistikk ikkje er mitt favorittema. :) Syns det er bra at eg har fått med litt "dramatikk", der det faktisk er snakk om liv som kan gå tapt viss alt går veldig gale. I tillegg er det ein fin vri å få med at det faktisk var like gale for 40 år sidan, og at det likevel ikkje har blitt gjort noko før no.
Noko som kunne ha blitt retta på, er at eg hadde valgt eit anna bilde, gjerne av Mona i bil og ikkje på terassen. (Bildet ville ikkje laste opp på bloggen.) I tillegg kunne heile saka ha vorte vinkla på ein anna måte, det er jo tross alt meir interessant å lese om lokalfolk sitt synspunkt i staden for formelle tal og kommentarar. Derfor kunne undersaka like godt ha vore hovudsak - men dette er noko eg ikkje såg før i ettertid. Alt i alt er eg fornøgd med korleis hovudsaka og undersaka er.
Bildetekst: Mona Bolstad Pedersen (biletet) meiner ho og andre på Skjolden kan føle seg tryggare når tunellen åpnar i juli 2010.
Lokalbefolkninga føler seg tryggare
I årevis har lokalbefolkninga vore redd for å køyre vegen frå Skjolden til Luster. Likevel syns Mona Bolstad Pedersen at tunellen kunne ha vore lenger.
Rassikrinings-tunellen i Gullringen gjer at lokalbefolkninga på Skjolden føler seg tryggare. – Klart eg har vore redd for å køyre gjennom Gullringen, og ein har jo hjerte i halsen til borna er trygt heimkomne frå skulen, seier Mona Bolstad Pedersen, busatt på Skjolden. Ho har ein son som må ta buss fram og tilbake frå ungdomsskulen kvar dag. – Mamma hadde jo faktisk òg samme redsla for meg då ho sendte meg på skulen for 40 år sidan, fortsetter ho.
Mykje steinsprang
- Eigentleg har det ikkje vore vesentleg mykje store ras, det har vore meir steinsprang. Eg vart faktisk sjølv roka ein gong for nokre år sidan då eg skulle på jobb, då eg runda svingen sto steinspruten, seier ho vidare. Heldigvis gjekk det bra den gongen og ingen vart skadde. Det har rett som det er vore både små og store steinar liggjande i vegen. Og grunna dette har vegen i Gullringen ofte vore stengt. Det har faktisk òg hendt at folk har fått stein i frontruta når dei har køyrt forbi ulukkes-vegen.
Burde ha komme tidlegare
Pedersen syns det er voldsomt positivt at tunellen kjem. Det kjem til å bli bedre for både heile Indre Sogn og turisttrafikken om sommarane. Likevel syns ho at den burde ha komme lenge før. – Det er jo dette med byråkrati og pengemangel, då, seier ho. Samstundes syns ho at den 1,1 km lange tunellen burde ha vore lenger og omslutta enda ein rasstad 1-2 km lenger inne i Havella. – Der går det nemleg ras òg. Riktig nok går det sjeldan der, men når det først går eit ras, går det verkeleg til gangs, avsluttar ho.
Læreplanmål:
- "Å kunne uttrykke seg skriftlig i medium og kommunikasjon innebærer å utforme tekster i ulike sjangrer til bruk i ulike medier. Det innebærer også å kunne skrive et variert og presist språk."
- "Analysere bruk av kilder innen ulike medier og i egne produkter, og selv utøve kildekritikk."
Tidleg i haust fekk me i oppgåve å skrive ein nyheitsartikkel/reportasje om noko i nærmiljøet.
Denne underartikkelen tilhøyrer avissaka Siri Ann Skagen skreiv om Gullringen i haust. Ettersom me fekk jobbe saman to og to, fann eg og Siri Ann ut at me kunne slå oss saman og gjere ei sak litt større ved å lage både ei hovudsak og undersak. Derfor valgte me å skrive om den kommande tunellen i Gullringen mellom Skjolden og Luster, óg vinkle undersaka på lokalbefolkningen om kva dei syns om dette.
Først starta me med å ringje rundt til aktuelle personar. Dette viste seg å bli litt komplisert, ettersom me blei henvist til nye personar heile tiden, men det gjekk bra og me fekk møte med fleire folk me skulle intervjue dei neste dagane.
Først møtte me opp i Gullringen og intervjua nokre som arbeida med å renske rasstaden, deretter, seinare på dagen, snakka me med Mona Bolstad Pedersen om korleis det blandt anna er å vere mor som har barn som pendlar forbi rasstaden kvar dag. Nokre dagar etterpå fekk me eit (kort) intervju med Susanne Svardal, prosjektleiar for Gullring-tunellen.
Etter dette byrja me å skrive kvar vår sak og hjalp kvarandre litt på veg. Etterpå plukka eg ut det bilde eg syns passa best til saka mi, skreiv undertekst og leverte inn oppgåva.
Vudering:
Er generelt fornøgd med saka, spesielt tatt i betrakting at journalistikk ikkje er mitt favorittema. :) Syns det er bra at eg har fått med litt "dramatikk", der det faktisk er snakk om liv som kan gå tapt viss alt går veldig gale. I tillegg er det ein fin vri å få med at det faktisk var like gale for 40 år sidan, og at det likevel ikkje har blitt gjort noko før no.
Noko som kunne ha blitt retta på, er at eg hadde valgt eit anna bilde, gjerne av Mona i bil og ikkje på terassen. (Bildet ville ikkje laste opp på bloggen.) I tillegg kunne heile saka ha vorte vinkla på ein anna måte, det er jo tross alt meir interessant å lese om lokalfolk sitt synspunkt i staden for formelle tal og kommentarar. Derfor kunne undersaka like godt ha vore hovudsak - men dette er noko eg ikkje såg før i ettertid. Alt i alt er eg fornøgd med korleis hovudsaka og undersaka er.
Portefolio - Foto

Læreplanmål:
- "Bruke blender, lukker, brennvidder og ISO-verdier på kameraer."
- "Planlegge, gjennomføre og vurdere produksjoner i tekst, bilde, lyd og kombinasjoner av disse i ulike formater og til ulike medier."
Først viste Ole Kristian oss ein lysbilde-serie på naturfoto. Utruleg fine bilder frå alt fra fjellturar til fantastiske nordlys-bilder. Etterpå snakka han litt om foto og photoshop, viste oss ei veldig bra fotobok - Digital Fotografi i Praksis av Magnar Fjørtoft.
Seinare på dagen fekk vi ei veldig morsom oppgåve vi skulle gjere. Ettersom han hadde lært oss litt i photoshop om raw-format (og korleis det fungerar i forhold til jpg og når ein bør bruke forskjellige fotoformat) magic wand-tool og korleis vi skulle croppe bilda mindre, kopiere ut deler av bilda osv, så skulle vi no ta bilder av fleire personar og sette saman delar av ansiktet frå dei forskjellige til å bli eitt bilde. Dette var kjempegøy, og det endte til slutt opp med nokre særdeles fine bilder (.....).

Seinare fekk me oppgåva vår: å lage ein fotocollage om anten haust, ungdom, følelsar eller rett og slett å velge eit tema sjølv. Det skulle vere tre eller fire bilder som skulle bli sett saman i A4-format, og vi skulle bruke det vi hadde lært denne dagen. Einaste minuset var at me berre hadde to(tre?) dagar på oss til å gjere det ferdig! Men det gjekk bra likevel. Eg valgte temaet haust, og hadde alt planlagt korleis bildene mine skulle vere, og alt gjekk etter planen når det gjaldt å ta bildene neste dag (klassen fekk vere heime og gjere oppgåva), det vil seie, det gjekk etter planen heilt til det begynte å snø - og deretter regne. Derfor måtte eg gjere alt om igjen og tenke nytt. Heldigvis for meg, gjekk ikkje planen min heilt i vasken, og eg endra egentleg berre temaet frå "haust" til "våt haust" - altså regndropar sto i fokus.
Litt teknisk info:
Bilde 1 frå venstre:
Blendar: 2,8
Lukkar: 1/80
Brennvidde: 6,2 mm
ISO: 200
Bilde 2 frå venstre:
Blendar: 2,8
Lukkar: 1/60
Brennvidde: 6,2 mm
ISO: 200
Bilde 3 frå venstre:
Blendar: 2,8
Lukkar: 1/60
Brennvidde: 6,2 mm
ISO: 200
Brukte liten blendar for å få liten djupneskarpheit (fokus på vassdropane) og lukkaren var såpass liten fordi det var dårleg lys. Ville ha ISO´en på 200 for å unngå kornete bilder.
Redigering:
Prøvde meg mykje fram og tilbake med forskjellige måtar å beskjære bilda på, sette dei saman og ikkje minst redigering av fargar/kontrastar osv. Fant til slutt ut at eg heller skulle følge denne Vintage-tutorial´en. Kutta ut noko av den og tilføyde litt farge-variasjon sjølv, men hovudsakleg er det denne tutorialen som er blitt brukt i alle tre bilda.
Eg brukte mykje tid på å sette bilda i rett rekkjefølge, men fant til slutt ut at eg likte den rekkefølga som er på sluttreslutatet best (fekk litt kritikk for at den var litt for harmonisk, men eg er fortsatt fornøgd med den). Så var det eit spørsmål om bakrunnsfargen på collagen - eg ville nemleg ikkje at alle bilda skulle bli plassert attmed kvarandre, det bryt litt vel mykje harmonien syns eg. Valget sto mellom svart og kvit, men falt på svart for kvit gjorde inntrykket litt meir uskuldig. Temaet er jo haust, derfor er det bra å ha det litt mørkare. Skreiv til slutt namnet mitt nede i høgre hjørne.
Vurdering:
Sjølv vart eg fornøgd med collagen, enda det vart litt rot med véret. Var litt dumt at eg ikkje fekk eit bilde til (har jo berre tre), men fekk ikkje eit eg syns var bra nok, og då kunne det berre vere. Ville ikkje bruke eit bilde eg syns var greitt, anten måtte det vere bra, ellers brukte eg det ikkje. Så viss eg hadde fått det fjerde bildet, hadde eg satt opp bilda på ein anna måte, og derfor ville eg (sansynlegvis) ikkje fått kritikken på at det vart for harmonisk. Ellers ville eg ikkje ha endra noko på sluttreslutatet.
Abonner på:
Innlegg (Atom)

